Yrkeslivet er en kilde til mening og fellesskap, og en viktig del av livet for mange. Men du har kanskje kjent på kroppen selv, eller sett hos andre, at arbeidslivet kan være utfordrende.

Vi kan se at folk sliter, men føle oss maktesløse for å jobbe med rotårsakene, fordi det er så mye annet som haster og skriker om oppmerksomheten.

Mange har mistet troen på nye tiltak.  

Sykefravær koster det norske samfunnet over 70 milliarder kroner årlig [SSB 2023]

Til slutt er det ansatte som bærer den største byrden med stress, uhelse, og usikkerhet.

En tredjedel av sykefraværet kan tilskrives psykososiale forhold ved jobben.

^{STAMI - Statens arbeidsmiljøinstitutt.}

Psykososiale faktorer omfatter

• Organisering av arbeidet
• Sosiale forhold
• Ergonomi og arbeidet

Det er også private og personlige faktorer som bidrar til stress, men vi er interesserte i psykososiale faktorer fordi de er arbeidsrelatert. Dermed er det noe som er mulig å påvirke gjennom organiseringen av arbeidet.

Forestill deg et arbeidssted med høy psykososial sikkerhet. Et sted hvor arbeidet er godt organisert med klare roller, forutsigbarhet, og hvor ansatte har autonomi og mestring. Et sted hvor det sosiale klimaet har gode mellommenneskelige relasjoner og hvor lederen er tydelig og varm.

Husker du sist da du fikk anerkjennelse for noe bra på jobben? Det trenger ansatte mer av.

I realiteten står det ikke så bra til i mange norske virksomheter. 

Tenk hvis skiftlederen håndterer sikkerhet med en cupcake til alle?

Er det ikke slik vi praktiserer psykososial sikkerhet?

Fika og trivsel er vel og bra, men det løser ikke rotårsakene.

Mange ledere vet at arbeidsmiljøet er viktig, men man har en tendens til å fokusere på toppen av isfjellet.

Arbeidsmiljøet handler om alle forhold som påvirker hvordan ansatte har det på jobben. Det er mer enn trivsel og sosialt klima. Arbeidsmiljøet handler i stor grad om arbeidet, hvordan det er organiseres, planlegges og gjennomføres.

Man løser ikke rolleforvirring med vafler, man løser ikke urettferdighet med massasjestol. Grønne planter hjelper ikke mot baksnakking.

Hva om vi tar lærdom fra det som fungerer i industrien?

Hva om vi bruker prinsippene som har gitt oss robuste biler fra Toyota og som har gitt mer sikkerhet for industriarbeidere?

Hva om vi anvender prinsippene fra kvalitetssystemer for psykososial sikkerhet? 

Kjernen i Står til er psykososial risikohåndtering. Appen vår har verktøy for risikovurdering og gjennomføring av målrettede tiltak.

Styringssystemet i appen har fire faser: 1) planlegge, 2) gjøre, 3) sjekke og 4) handle.

Denne syklusen for kontinuerlig forbedring har vært brukt av fabrikkarbeidere i Japan i 70 år.

Står til-appen har byggeklosser som virker helhetlig sammen for å støtte virksomheten din i å bedre forholdene for ansatte.

• Læremoduler: Kunnskap og bevissthet om psykososiale farer er nødvendig for å kunne identifisere og håndtere farene.
• Avviksmelding: Feedback, og avviks-rapportering bidrar til forståelse for få et bilde av psykososial risiko.
• Endringsledelse: Endringer kan være en kilde til psykososiale farer.

Dette utgjør et styringsystemet til Står til.

Oss

• Leverer styringssystemet (Står til)
• Hjelper dere i gang med onboarding

Dere 

• Signerer databehandleravtalen som regulerer personvernet til ansatte.
• Den første suksessfaktoren er forankringen i ledelsen. Toppledelsen signerer på en policy for psykososial sikkerhet.
• Da er vi i gang, og kan ta i bruk verktøyene for risikovurdering og biblioteket av tiltak.

Den umiddelbare gevinsten er at ansatte blir mindre stresset.

Stine ^[1] tok over ledelsen for hjemmetjenesten i en kommune på Vestlandet, og fikk ned sykefraværet med 20%.

To av tiltakene hun gjorde var: 

1) Lage to lister i samråd med de ansatte: “Må gjøre" og "Kan vente”. Listene gir rolleklarhet og forutsigbarhet, og unngår arbeidspress på dagene avdelingen er underbemannet.

2) Innføre begrensning for når pårørende kunne ringe inn. Hun reduserte ringetiden fra hele dagen til  kl 9 til 11 på tirsdager og fredager. Det hindrer at ansatte blir avbrutt i arbeidet. 

Dette er to eksempler på tiltak ved organiseringen av arbeidet som er med på å redusere stress for de ansatte. 

Med et styringssystem for psykososial risiko finner dere mange slike muligheter i organiseringen.

^{[1] Hun brukte ikke Står til, men hun tenker som en leder og organiserer arbeidet slik at ansatte kan lykkes i arbeidet.}

Når styringssystemet fra Står til er innført har det innebygget kontinuerlig forbedring. 

Med psykososial sikkerhet får dere en mer harmonisk arbeidsplass.

• Det er lettere å holde på talentene.
• Det er lettere å rekruttere nye medarbeidere og ledere.
• Lavere fravær og mer produktivitet. 

Handlinger blir logget og dokumentert for læring, og for bevis på etterlevelse av regelverk. 

Mennesker liker å jobbe i systemer som fungerer.

Psykososialt stress er i ferd med å bli en av arbeidslivets største helseutfordringer.
Uklare roller, høyt arbeidspress og lav mestringstro fører til:

• Økt sykefravær
• Redusert motivasjon
• Tap av kompetanse
• Økt risiko for konflikter og frafall

Enkeltstående tiltak fungerer ikke.

Vi må tenke holistisk. Vi trenger et system med elementer som er laget for å passe inn i en større helhet, som utgjør et psykososialt immunforsvar.

Akkurat som kroppen trenger et immunsystem, trenger arbeidsplassen et system som:

• Oppdager psykososiale farer før de utvikler seg
• Vurderer risiko på en systematisk måte
• Iverksetter kontrolltiltak som virker på rotårsakene
• Lærer av erfaringer og forbedrer praksis over tid

Dette er forebygging, beredskap og helsefremmende arbeid – satt i system.

Vår visjon er at ansatte skal ha det bra på jobben. At vi kan skape gode arbeidsdager som i løpet av karrieren utgjør et meningsfylt yrkesliv.

En god dag på jobb skjer ikke tilfeldig. Gode dager er resultatet av bevisste valg, tydelige rammer og et system som støtter både ledere og ansatte.

• Bedre arbeidsmiljø
• Lavere sykefravær
• Tryggere ledere
• Mer meningsfulle arbeidsdager

Dette er investering i mennesker og i virksomhetens bærekraft.

Noen av oss har hatt nyttårsforsetter, og opplevd skuffende resultater.

Mange organisasjoner har forsøkt utallige tiltak for å bøte på sykefravær og utbrenthet. Noen få lykkes. De fleste mislykkes. Gode intensjoner er ikke alltid nok.

Den som lykkes er ikke den som har det beste målet, men den som har det beste systemet.

Løsningen må ha en holistisk tilnærming. Står til-metoden har byggeklosser som virker sammen som et system for psykososial sikkerhet.