Yrkeslivet er en kilde til mening og fellesskap, og en viktig del av livet for mange. Men vi har alle kjent på kroppen selv eller sett hos andre at arbeidslivet er utfordrende.

Vi kan se at folk sliter, men føle oss maktesløse for å jobbe med rotårsakene, fordi det er så mye annet som haster og skriker om oppmerksomheten.

Mange har mistet troen på nye tiltak.  

Sykefravær koster det norske samfunnet over 70 milliarder kroner årlig [SSB 2023]

Til slutt er det ansatte som bærer den største byrden med stress, uhelse, og usikkerhet.

En tredjedel av sykefraværet kan tilskrives psykososiale forhold ved jobben.

^{STAMI - Statens arbeidsmiljøinstitutt.}

Psykososiale faktorer omfatter

• Organisering av arbeidet,
• Sosiale forhold,
• Ergonomi og arbeidet.

Andre vanlige stressfaktorer er ensomhet, privatøkonomi, helse og geopolitikk. Men vi er interesserte i psykososiale faktorer fordi de er arbeidsrelatert, og fordi det er stressfaktorer som man kan forbedre ved organiseringen av arbeidet.

Forestill deg et arbeidssted med høy psykososial sikkerhet. Et sted hvor arbeidet er godt organisert med klare roller, forutsigbarhet, og hvor ansatte har autonomi og mestring. Et sted hvor det sosiale klimaet har gode mellommenneskelige relasjoner og hvor lederen er tydelig og varm.

Husker du sist da du fikk anerkjennelse for noe bra på jobben? Det trenger ansatte mer av.

I realiteten står det ikke så bra til i mange norske virksomheter. 

Tenk hvis skiftlederen håndterer sikkerhet med en cupcake til alle?

Er det ikke slik vi praktiserer psykososial sikkerhet?

Fredags-vafler, massasjestol og grønne planter er vel og bra. Men det løser ikke rotårsakene.

Hva om vi stjeler det som fungerer i industrien? Hva om vi bruker prinsippene fra kvalitetssystemer som har gitt oss robuste biler fra Toyota, og som har gitt industriarbeidere færre og færre arbeidsulykker?

Hva om vi anvender prinsippene fra kvalitetssystemer for  psykososial sikkerhet? 

Vi kan klare det. Fabrikkarbeidere i Japan har gjort det i 70 år. 

Kjernen i Står til er psykososial risikovurdering og gjennomføring av tiltak for å redusere risikofaktorene.

Styringssystemet har fire faser: 1) planlegge, 2) gjøre, 3) sjekke og 4) handle. Denne syklusen gir forutsigbarhet og kontinuerlig forbedring.

For at dette skal fungere, er det støttende elementer som virker helhetlig sammen.

• Kunnskap og bevissthet om psykososiale farer er nødvendig for å kunne identifisere og håndtere farene. Derfor er opplæring av ansatte og ledere innebygget.
• Verktøy for feedback, og avviksrapportering bidrar til kontinuerlig forbedring. 
• Vi har også med endringsledelse, fordi endringer kan være en kilde til psykososiale farer.

Dette utgjør et styringsystem

Vi:

• Vi leverer systemet  
• Og hjelper dere i gang med onboarding

Dere 

• Signerer databehandleravtalen som regulerer personvernet til ansatte.
• Den første suksessfaktoren er forankringen i ledelsen. Toppledelsen signerer på en policy for psykososial sikkerhet.
• Da er vi i gang, og kan ta i bruk verktøyene for risikovurdering og biblioteket av tiltak.

Den umiddelbare gevinsten er at ansatte blir mindre stresset.

Stine tok over ledelsen for hjemmetjenesten i en kommune på Vestlandet, og fikk ned sykefraværet med 20%.

To av tiltakene hun gjorde var: 

1) Lage to lister i samråd med de ansatte: “Må gjøre" og "Kan vente”. Listene gir klarhet og unngår arbeidspress på dagene avdelingen er underbemannet.

2) Innføre begrensning for når pårørende kunne ringe inn. Hun reduserte ringetiden til  kl 9 til 11 på tirsdager og fredager. Det hindrer at ansatte blir avbrutt i arbeidet. 

Dette er eksempler på to tiltak ved organiseringen av arbeidet som er med på å redusere stress for de ansatte. Og bedringen for de ansatte skjedde raskt.

Med et styringssystem finner dere mange slike muligheter i organiseringen.

Når styringssystemet fra Står til er innført, har det innebygget kontinuerlig forbedring. 

Systemet støtter ansatte og ledere med å identifisere farer, finne tiltak, og gjennomføre tiltak. Effekten av tiltakene måles. Ansatte får tilpassede lære-moduler slik at alle har kunnskap om 1) psykososiale farer og tiltak, og 2) kunnskap om å gjenkjenne tegn til eksponering. 

Handlinger blir logget og dokumentert for læring, og for bevis på etterlevelse av regelverk. 

Med psykososial sikkerhet får dere en mer harmonisk arbeidsplass. Det er lettere å holde på talentene og det er lettere å rekruttere nye medarbeidere og ledere. 

Folk liker å jobbe i systemer som fungerer. 

Psykososialt stress er i ferd med å bli en av arbeidslivets største helseutfordringer.
Uklare roller, høyt arbeidspress og lav mestringstro fører til:

• Økt sykefravær
• Redusert motivasjon
• Tap av kompetanse
• Økt risiko for konflikter og frafall

Enkeltstående tiltak fungerer ikke.

Vi må tenke holistisk. Vi trenger et system med elementer som er laget for å passe inn i en større helhet, som utgjør et psykososialt immunforsvar.

Akkurat som kroppen trenger et immunsystem, trenger arbeidsplassen et system som:

• Oppdager psykososiale farer før de utvikler seg
• Vurderer risiko på en systematisk måte
• Iverksetter kontrolltiltak som virker på rotårsakene
• Lærer av erfaringer og forbedrer praksis over tid

Dette er forebygging, beredskap og helsefremmende arbeid – satt i system.

Vårt mål er at ansatte skal ha det bra på jobben. At vi kan skape gode arbeidsdager som i løpet av år utgjør et meningsfylt yrkesliv.

En god dag på jobb skjer ikke tilfeldig. Gode dager er resultatet av bevisste valg, tydelige rammer og et system som støtter både ledere og ansatte.

• Bedre arbeidsmiljø
• Lavere sykefravær
• Tryggere ledere
• Mer meningsfulle arbeidsdager

Dette er investering i mennesker og i virksomhetens bærekraft.

Noen av oss har hatt nyttårsforsetter, og opplevd skuffende resultater.

Mange organisasjoner har forsøkt utallige tiltak for å bøte på sykefravær og utbrenthet. Noen få lykkes. De fleste mislykkes. Gode intensjoner er ikke alltid nok.

Den som lykkes er ikke den som har det beste målet, men den som har det beste systemet.

Problemet og løsningen må ha en holistisk tilnærming. Står til-metoden har byggeklosser som virker sammen som et system for psykososial sikkerhet.