Kunsten å smelte en isbit

Du observerer en person som sover på sofaen. Fra minutt til minutt ser alt lik ut. Det er ingen vesentlige forandringer med søvnen til personen. Inntil plutselig og uten forvarsel, personen våkner. Oppvåkningen er et infleksjonspunkt. Systemet endrer seg fra en tilstand til en annen tilstand. Personen (systemet) går fra sovende til våken.

Vi tar en isbit ut av fryseren. Vi tilfører varme. Vi varmer isbiten opp grad for grad. Isbiten ser helt lik ut når vi går fra -18 til -17. Vi fortsetter å tilføre varme. -17 til -16 og videre helt opp til -1. Ingen synlig forandring. Men ved 0 grader er infleksjonspunktet til isbiten. Når temperaturen overstiger 0 grader, smelter isbiten til vann. Opptiningen tar tid, men overgangen fra en tilstand til en annen er plutselig (ja, jeg vet at i praksis så tiner isbiten på ytterst og så smelter den gradvis inn mot midten)

Arbeidsmiljøet har også infleksjonspunkt. Ledere og ansatte kan tilføre varme til arbeidsmiljøet. Gi anerkjennelse og tillit, styrke mestring og forutsigbarhet, bidra til samhold og tilhørighet. Arbeidsmiljøet kan få mer og mer varme hver dag uten at vi ser store endringer i sykefraværet. Inntil infleksjonspunktet inntreffer. Med ett begynner ansatte å få lyst til å gå på jobben.

Det er mulig å få så gode arbeidsmiljø at ansatte føler at det er bedre å være på jobb enn hjemme. Da har dere nådd infleksjonspunktet. Når arbeidsforholdene er sunne, det sosiale klimaet er varmt, når ansatte føler seg sett, hørt, og nyttig, da er det all-right å være på jobben.

Det kan ta tid. Det er litt som å smelte in isblokk. Men fysikkens lover gjelder. Med nok varme smelter isblokken. Med nok varme snur motvinden på jobben.