Men, ansatte vil ikke ha stressmestring
Author
Arne Jenssen
Date Published
Men, ansatte vil ikke ha stressmestring
Når arbeidsgiver tilbyr stressmestring som løsning er det et tegn på at noe er galt. Ansatte ønsker ikke stressmestring. De ønsker ikke at ansvaret skal lastes over på seg selv.
Behov for mer stressmestring er et sykdomstegn. I en ideell verden er jobben en dans på roser, ikke kravling over rosebusker.
Men realiteten er at alle yrker har en eller flere former for stress. Bonden kan føle ensomhet og lite forutsigbarhet, industriarbeideren kan dårlig ergonomi og monotone oppgaver, og aksjemegleren må leve med at han/hun har en bullshit karriere.
Yrker hvor ansatte jobber direkte med mennesker kan ha høye emosjonelle krav. Det er en stressfaktor å forholde seg til følelser. Enten det er egne, brukere eller pårørende sine følelser.
Emosjonelt arbeid må gjøres. Offentlig sektor har pålegg om å yte tjenester til alle innbyggere. Også for innbyggere som kjefter, klager, truer, og utagerer. For ansatte kan dette være en stor påkjenning.
Arbeidsgiver har et ansvar, og en mulighet, for å forebygge noe av stresset. Arbeidsgiver bør sørge for forsvarlig arbeidsmiljø og yte god ledelse. Et beskyttende arbeidsmiljø med kontroll, tilhørighet, psykologisk trygghet og mestring kan bufre en del stress. Noen avdelinger og enheter klarer det. For andre enheter er det fortsatt noe å hente ved å forbedre arbeidsforholdene.
Vi skulle gjerne sett at det ikke var behov for stressmestring. Men realiteten er at, i påvente av at arbeidsgiver kommer ajour med arbeidsmiljø og ledelse, så er stressmestring en av løsningene som har god effekt.
Det er et stort spekter av teknikker og ritualer for stressmestring. Hva som velges avhenger av person, situasjon, og tilgjengelighet. Noen stikkord:
- Takknemlighet
- Mindfulness og pusteteknikker
- Legge fra seg jobben på jobb
- Følelsesregulering
- Eksternalisering, sette ord på følelser er terapautisk. Samtale og dagbok.
- God fysisk form (gir resiliens mot stress),
- Trening (teningsøkten motvirker stresshormoner)
- Gode relasjoner (på jobb, og privat)
- Defusing, debriefing og leirbål.
For brannkonstabler er god fysisk nødvendig for å kunne gjøre jobben og god fysisk form regnes som en del av yrkeskompetansen. Derfor må brannkonstabler testes årlig og får trene i arbeidstiden.
Tilsvarende for yrker med høye emosjonelle krav, bør stressmestring regnes som en del av yrkeskompetansen. Arbeidsgivere må legge tilrette for at ansatte kan praktisere stressmestring. Gi opplæring, og tilgang til (digitale) verktøy for stressmestring. Og det viktigste: at arbeidsgiver og den ansatte setter av tid, gjerne flere ganger i uken til stressmestring.
Husk at det er bedre og billigere å forebygge enn det er å reparere.
Fortsett videre
Arbeidsmiljøet handler om alle forholdene som påvirker hvordan du har det på jobben.
Psykososiale forhold på jobben er en viktig faktor for (mis)trivsel.
Inversjon og via-negativa kan vise hva som bør fjernes fra arbeidsmiljøet.