Hvorfor lever japanere på gulvet?

Det sies at den dagen man ikke lenger klarer å komme opp fra gulvet på egen hånd, da havner man på aldershjem.

I tradisjonelle hjem i Japan lever man på gulvet. De har ikke stoler. I Japan er hjemmet innrettet slik at folk får daglig trening i å komme seg opp fra gulvet. Denne livsstilen er en av faktorene som bidrar til at japanere har en bra alderdom.

Man kan undre seg over at Japan og Kina tviholder på å spise med pinner. De gjør det til tross for at gaffel og skje ble oppfunnet for lenge siden.

Men kanskje ikke alt handler om effektivitet? Når man spiser med pinner, går det saktere, og hver munnfull blir mindre. Pinner gjør det vanskeligere å spise for hurtig, og dermed vanskeligere å overspise. Spisepinner lager en friksjonen som er ubekvem i øyeblikket, men over tid bidrar friksjonen til færre helseproblemer.

Man fremme en adferd, eller motvirke en uønsket adferd ved å forme miljøet/omgivelsene. Hvilke "verktøy" man bruker og utelater i dagliglivet påvirker livskvaliteten på kort og lang sikt.

Kan vi introdusere andre "spisepinner" på jobben eller livet for å dulte adferden?

• Spille ubehagelig musikk på heisen for å få flere til å ta trappen?
• Sette nettleseren slik at den ikke husker bankkortet, for å gjøre det litt mer tungvindt å (impuls)-shoppe på nett?
• Henge opp en takknemlighets-whiteboard på toalettene?
• Lage en hilse-sone på jobb der man må si "hei" hvis man møter noen?
• Et møterom uten stoler for å hindre at møter er unødvendig lange (team som jobber med software-utvikling og bruker SCRUM metoden gjøres daglige standup-møter for å informere alle, og være kortvarig).