Trivsel er vel og bra. Tiltakene er lette å gjøre, og de viser at man forsøker.

Men velferdstiltak løser ikke rotårsakene til sykefraværet.

Man løser ikke rolleforvirring med vafler, man løser ikke urettferdighet med massasjestol. Og grønne planter hjelper ikke mot baksnakking.

Velferdstiltak (kollektiv) - Karaoke, cupcakes, og pingpong er populære tiltak, men de løser ikke rotårasker.

Velvære (individuell): Yoga, trening, og mindfulness er er bra for å redusere stress og øke resilliens hos ansatte. Det er positivt. Men slike tiltak er ressurskrevende og tiltakene når ofte ikke de som trenger det mest.

BHT og NAV er flinke på å rehabilitere. Men de involveres sent og fokuserer på individet, ikke på systemet.

Prosesser: 10-faktor og "En bra dag på jobb" har mange gode ideer, hvis man klarer å gjennomføre. Men det er krevende for lederen å holde tak i prosessen.

Apper: Fokus på å få mest mulig ut av de ansatte.

Hvor bra fungerer det?

“85% av feilene i produksjon skyldes systemet, ikke individet.” -  Edward Deming

En klesfabrikk slet med hyppige tråd-brudd. Skiftlederen målte at ansatte gjennomsnittlig har 7 (±4) brudd om dagen, men Roger hadde 16 brudd. Noen ledere begår feilen å håndtere et hvert avvik som et spesialtilfelle. De skylder på den ansatte, og tror at mer disiplin eller motivasjon vil løse problemet. Roger må "stå på" og sy bedre.

Men vi ser av de hyppige trådbruddene at dette ikke er et individuelt problem. De 16 bruddene til Roger ligger innenfor statistisk kontroll. Det betyr at årsaken ikke er ham. Årsaken må ligge i systemet.

Det viser seg at trådkvaliteten er for dårlig. Lederne gjorde en rotårsaksanalyse: Hvorfor er trådkvaliteten dårlig? Fordi vi kjøper for dårlig tråd. Hvorfor kjøper vi for dårlig tråd? Fordi innkjøpsavdelingen vil spare penger og ikke er kjent med kravene til kvalitet fra produksjonsavdelingen.

Her ser vi at løsningen er å forbedre innkjøpsrutinene. Det er en løsning på systemnivå. Det er mer effektivt enn å kjefte på Roger og de andre operatørene.

Tilsvarende er det med arbeidsmiljø og psykososial sikkerhet. Når mange blir utbrente av jobben, hjelper det ikke å motivere den enkelte. Det er et tegn på årsaken ligger i systemet og at en av løsningene er å organisere arbeidet bedre. 

Via negativa

Hvordan unngå stress? Mange vil automatisk starte å ramse opp ting man kan begynne å gjøre for å unngå stress. Ting man kan legge til. Men vi kan også ta annet perspektiv. Hva kan vi ta bort?

I stedet for å legge til, via additiva, finn heller det vi bør redusere/fjerne, via negativa.

Man kan ikke rette opp for skaden av røyking ved å spise mer brokkoli.

For en person som ønsker bedre helse, kan det være lettere og mer effektivt å fjerne, enn å legge til. Det er mer effektivt å kutte røyking, alkohol, sukker og ultra-prosessert mat, enn å legge til mer trening, mer tran, og mer isbading *.

Reduser risikofaktorene

For å unngå stress og utbrenthet på jobb, kan vi komme veldig lagt ved å redusere risikofaktorer **.

Vanlige psykososiale-risikofaktorer som bidrar til stress:

Organiseringen av arbeidet

• Uklare roller og ansvar
• Lav autonomi og kontroll
• Høye jobbkrav
• Endringer i organisasjonen
• Lav jobbsikkerhet

Sosiale faktorer

• Utfordrende mellommenneskelige relasjoner
• Utydelig lederskap
• Mangel på høflighet og respekt
• Arbeidslivet griper inn i privatlivet
• Vold, trakassering, og mobbing

Ergonomiske forhold

• Utilstrekkelig verktøy og ressurser
• Utrygge arbeidsforhold

^{[*] Jo, trening, kosthold, søvn-optimalisering kan hjelpe. For de aller fleste er bevegelse og restitusjon positivt. Men for folk som lever på felgen, får man mer valuta for pengene ved å kutte i risikofaktorene først.}

^{[**] Jo, cupcake, grønne planter og massasjestol er positivt for arbeidsmiljøet. Men det har mye mer effekt etter at man har fått kontroll på de psykososiale risikofaktorene. (En ansatt i kommunal sektor fortalte at hun ble stresset av fredagsvafler, for det tar så mye tid at hun kommer enda mer på etterskudd med oppgavene.)}

Forebygg på systemnivå

Start med organiseringen av arbeidet og sosiale forhold. Hvordan kan ledere tilrettelegge arbeidet slik at ansatte lykkes med oppgavene? Forebygging på system-nivå er mer effektivt en å behandle symptomene.

Lavt sykefraværer

Når ansatte føler seg anerkjent, opplever mestring og har autonomi i arbeidet, da møter de opp og gjør jobben. Ansatte liker å jobbe i systemer som funker.

Bli husket

La de ansatte se tilbake på årene på din avdeling som den mest meningsfulle perioden i yrkeslivet.

Sov godt om natten

Vit at når du organiserer arbeidet bra og dokumenterer etterlevelse av regelverk, da kan du sove godt om natten.

Stine tok over ledelsen for hjemmetjenesten i Rauma kommune, og fikk ned sykefraværet med 20%.

To av tiltakene hun gjorde var: 

1) Å lage to lister i samråd med ansatte: “Må gjøre" og "Kan vente”. Listene gir klarhet og unngår arbeidspress på dagene når avdelingen er underbemannet.

2) Innføre begrensning for når pårørende kunne ringe inn. Hun reduserte ringetiden til kl 9-11 på tirsdager og fredager. Det hindrer at ansatte blir avbrutt i arbeidet. 

Dette er eksempler på to tiltak ved organiseringen av arbeidet som er med på å redusere stress for de ansatte. Tiltakene hjelper ansatte å lykkes i arbeidet.

Psykososialt stress er i ferd med å bli en av arbeidslivets største helseutfordringer.
Uklare roller, høyt arbeidspress og lav mestringstro fører til:

• Økt sykefravær
• Redusert motivasjon
• Tap av kompetanse
• Økt risiko for konflikter og frafall

Enkeltstående tiltak fungerer ikke.

Vi må tenke holistisk. Vi trenger et system med elementer som er laget for å passe inn i en større helhet, som utgjør et psykososialt immunforsvar.

Akkurat som kroppen trenger et immunsystem, trenger arbeidsplassen et system som:

• Oppdager psykososiale farer før de utvikler seg
• Vurderer risiko på en systematisk måte
• Iverksetter kontrolltiltak som virker på rotårsakene
• Lærer av erfaringer og forbedrer praksis over tid

Dette er forebygging, beredskap og helsefremmende arbeid – satt i system.

Vårt mål er at ansatte skal ha det bra på jobben. At vi kan skape gode arbeidsdager som i løpet av år utgjør et meningsfylt yrkesliv.

En god dag på jobb skjer ikke tilfeldig. Gode dager er resultatet av bevisste valg, tydelige rammer og et system som støtter både ledere og ansatte.

• Bedre arbeidsmiljø
• Lavere sykefravær
• Tryggere ledere
• Mer meningsfulle arbeidsdager

Dette er investering i mennesker og i virksomhetens bærekraft.

Noen av oss har hatt nyttårsforsetter, og opplevd skuffende resultater.

Mange organisasjoner har forsøkt utallige tiltak for å bøte på sykefravær og utbrenthet. Noen få lykkes. De fleste mislykkes. Gode intensjoner er ikke alltid nok.

Den som lykkes er ikke den som har det beste målet, men den som har det beste systemet.

Problemet og løsningen må ha en holistisk tilnærming. Står til-metoden har byggeklosser som virker sammen som et system for psykososial sikkerhet.